– Til syvende og sist er det bare en selv som kan finne ut hvordan noe skal bli

Foto: Thea Hvistendahl (t.v.) og Andrea Berentsen Ottmar

Thea Hvistendahl er regissøren bak blant annet Karpe Diems genierklærte konsert- og dramafilmhybrid «Adjø Montebello».

Hvistendahl er i ferd med å bygge en karriere i norsk filmbransje basert på sitt helt eget uttrykk. Det er likevel ingen tvil om at unge filmtalenter hvert år sendes ut til en bransje der de møtes av strenge krav til hva de skal jobbe med og hvordan de skal gjøre det. 

Takket være talentutviklingsprogrammet FilmLab fikk noen av dem hvert år være med på et løp for å videreutvikle hva det nå var som gjorde at de i utgangspunktet begynte med film. FilmLab var en Talent Norge-satsing for filmskapere som ønsker å utvikle seg profesjonelt og som har ambisjoner om å produsere langfilm eller tv-serie. Satsingen ble avsluttet i 2020.

Fulgt av forskere

Men hvordan utvikler man folks talent? Hvordan dyrker man noens egenart? 

Det har FilmLab-folka lært en del om gjennom deltagelse i satsingen. Forskere fra Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet fulgte dem i hele tre år gjennom prosjektet TalentForsk. 

Det har resultert i rapporten «Rom for talentutvikling» som beskriver hvordan FilmLab jobber, blant annet når filmtalentene samles i såkalte «manusrom» for å snakke om filmene og tv-seriene de jobber med. 

• Les rapporten her! 

Rapporten gir et unikt innblikk i «FilmLab-metoden» for talentutvikling, en metode som kan være svært relevant både innad i filmbransjen og på tvers av kultursjangre.

Lett å henge seg opp i

Lærdommen handler blant annet om å skape trygge rom, der folk tør å eksponere sine kreative hjertebarn for andres blikk, og å dyrke en tilbakemeldingskultur der ord som «bra» og «dårlig» unngås.

Istedet skal man forsøke å sette mindre verdiladde ord på sin opplevelse av et manus.

– Om noen sier noe er bra eller dårlig er det lett å henge seg opp i det og fjerne eller beholde det som kommenteres, sier Thea Hvistendahl, som deltok i det første kullet på FilmLab. 

– Men ofte kan det være andre ting i manus som skaper den følelsen av bra eller dårlig, så det viktigste for at jeg skal komme til de løsningene som til slutt formidler det jeg ønsker å si, er å vite hvordan folk leser det, sier hun.

– Når mottakeren forklarer sin opplevelse av en lesning og på hvilke punkter det skjer er det mye enklere å forstå hvorfor og hva jeg eventuelt kan forsterke, sier Hvistendahl.

Gir forfatteren autonomi

I løpet av tiden hun hadde FilmLab i tillegg til annen jobb, lagde Thea Hvistendahl kortfilmen «Virgins 4 Lyfe» sammen med produsent Andrea Berentsen Ottmar. Den ble nominert til årets beste norske under kortfilmfestivalen i Grimstad. 

Ottmar har siden vært med på å produsere «Verdens verste menneske», Joachim Trier-filmen som var med på hovedprogrammet til filmfestivalen i Cannes, som første norskspråklige film siden Anja Breien deltok med Arven i 1979. Filmen fikk endeløs applaus og strålende anmeldelser i tillegg til at prisen Best Actress/Prix d’interprétation féminine gikk til Renate Reinsve. Det er første gang en norsk skuespiller vinner en pris i hovedkonkurransen på filmfestivalen i Cannes – verdens viktigste filmfestival. Og Ottmar er første kvinnelige norske filmprodusent med en film i festivalens hovedkonkurranse. 

Ottmar opplevde FilmLabs «tilbakemeldingskultur» som noe av en åpenbaring.

– For meg var det en befrielse da jeg forstod at min personlige opplevelse av manuset var vel så legitimt å snakke ut ifra, som å gi en faglig eller rasjonell tilbakemelding, sier Ottmar. 

– Det ligger utrolig mye informasjon i hvordan en leser opplever manuset – eller en klipp for den saks skyld – og det etterlater forfatteren med en autonomi til å gjøre endringer og justeringer med den informasjonen i bakhodet, sier hun.

Nyanser

– Jeg synes også ofte de mest interessante og tilfredsstillende diskusjonene kommer fra å snakke om intensjon og opplevelse, og det forteller også mye om håndverket sitter som det skal eller ikke, legger Ottmar til.

Som produsent er hun som hovedregel ikke mottaker av tilbakemeldinger på et manus, men den som gir dem. Hun vet av erfaring at slike situasjoner er sårbare for forfatteren. 

– Å sørge for et trygt rom er viktig for å få formidlet og ta imot tilbakemelding på best mulig måte. Hva som er et «trygt rom» kan selvsagt variere fra person til person, hvilket stadium i prosjektutviklingen man er, og hvilken relasjon man har til motparten fra før, sier Ottmar.

– Bare det å være oppmerksom på nyansene, eller å avstemme forventninger på forhånd, kan være med på å skape en trygghet i bunn som også er tilpasset situasjonen. Jeg vil gjerne gi filmskaperne følelsen av at det er jeg som trer inn i «deres» rom, ikke de som kommer inn i «mitt» rom med prosjektet, sier hun.

Stor overføringsverdi

Thea Hvistendahl legger ikke skjul på at det er viktig å være et trygt sted når man skal ta imot tilbakemeldinger på noe man har skrevet eller produsert.

– Det må man for å klare å ta med seg tilbakemeldingene på en god måte, samt klare å filtrere ut hva som faktisk gir mening og ikke. Er man i et utrygt rom blir det fort mye mer «sånn og sånn er det», og det skaper mer usikkerhet i ettertid, sier hun.

Lærdommen om hvordan FilmLab lykkes med å utvikle talenter, har stor overføringsverdi for andre som jobber med kreative prosesser, mener seniorforsker Ingrid M. Tolstad ved Arbeidsforskningsinstituttet på OsloMet og prosjektleder for TalentForsk.

• Les intervjuet med Ingrid M. Tolstad og Anders Rudolph her!

– For alle som skal gi tilbakemelding kan det være verdt det å tenke på hva det er som gjør noe med deg – hva som trigger begeistring, nysgjerrighet eller undring, og så heller bore i det, enn å være sånn, «det var bra, og det der likte jeg ikke», sier hun.

– Hvis målet for talentutviklingen er at talentet skal utvikle seg selv og sitt uttrykk, må de jo få utforske det, sier Tolstad.

Om FilmLab og TalentForsk

FilmLab var et talentutviklingsprogram for filmskapere på vei inn i bransjen og ble avsluttet i 2020. Programmet ble gjennomført av Mediefabrikken i samarbeid med Filmveksthuset Tvibit og Midtnorsk filmsenter og var finansiert av Talent Norge, Nordisk Film Fonden, Akershus fylkeskommune, Bergesenstiftelsen, Kulturnæringsstiftelsen SpareBank1 Nord-Norge, Cultiva og regionale filmsentre.

Talent Norge og Nordisk Film Fonden har også bidratt inn i finanseringen av følgeforskningsprosjektet TalentForsk som er et samarbeid mellom FilmLab og Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), OsloMet. Følgeforskningen var et treårig prosjekt som fulgte tre kull hos FilmLab. Arbeidet resulterte i «Rom for talentutvikling – Rapportering fra følgeforskning av talentutviklingsprogrammet FilmLab i Norge 2016–2019».

Les rapporten 

Les intervju med Ingrid M. Tolstad og Anders Rudolph​ her.